torsdag

Eat Love Pray. What to say.


Denne boka tok det meg nærmere seks måneder å lese. Operah Winfrey har hylla romanbiografien sammen med et rimelig samstemt anmelderkorps, og alle er veldig enig om at det er ypperste kvalitet Så hvorfor brukte jeg så lang tid på å komme igjennom den? Her er årsakene:
  1. Den er kjedelig. Elizabeth våkner opp en dag og oppdager på et ytterst melodramatisk vis at hun ikke lever det livet hun ønsker. Derfor skiller hun seg fra mannen sin og drar ut på ei lang reise ut i verden for å finne seg sjøl. Jeg synes synd på mannen.
  2. Det er de færreste som kan gjøre den samme meditative reisa til fjerne guruer og avsides templer pga. økonomi. Og det er sikkert derfor så mange leser boka.
  3. Hun finner plutselig alle svara, samt en ny mann og hjelper ei stakkars kvinne på Bali ut av økonomisk knipe. Hele slutten av boka handler om hvordan denne pengesituasjonen skal løse seg. 
  4. Hun kunne sikkert løst alle sine åndelige utfordringer ved og gått til en psykolog. Boka er et eneste stort vitne på en depresjon.
Hvis jeg noen gang skulle finne på å se filmen, så er det ene og alene på grunn av Tuva Novotny (se henne i 'Dag' på TV2).
Les også: The Help
Les også: Ibsen ripsbusker


14 kommentarer:

  1. Jeg er så enig med deg! Jeg sleit aller mest med den midterste delen, meditasjonen. Oh my...

    Filmen var forresten ikke så ille. Den har fått dårlig kritikk, jeg var negativt innstilt og ble dermed positivt overrasket. ;o)

    SvarSlett
  2. Sett filmen. Samme greia der.

    Det har jo også vist seg at amerikanere har hyllet boken, men den har helt klart fått blandet kritikk her hjemme.

    Det er nok en kulturforskjell det der. ;)

    Og jeg er ikke helt enig i at det er snakk om en depresjon. Det her er snakk om å kjede seg og denne vanvittige ideen om at det alltid finnes noe bedre der ute.

    SvarSlett
  3. Helt enig Karianne! Dette er ei ganske håpløs bok. Jeg prøvde først å lese den. Det ga jeg opp. Hørte den så på lydbok og det var helt ok. Så også filmen og den ble "reddet inn" av Julia R. sine skuespilleregenskaper. Ikke mye å skryte av spør du meg!

    SvarSlett
  4. Jeg har hverken læst bogen eller set film, så jeg kan ikke udtale mig:) Men en af mine veninde har begge dele, og hun var glad for bogen, men syntes filmen var dårlig.

    SvarSlett
  5. Sa filmen for noen uker siden og fant ut at en gang var nok. Kommer ikke til a lese boken... filmen var langdryg nok!

    SvarSlett
  6. Takk, nå vet jeg med sikkerhet at det her ikke er noe for meg. Hadde hatt mine tvil, virker så melodramatisk.

    SvarSlett
  7. Ha, ha! Jeg er mest imponert over de som faktisk har klart å lese boka. Jeg gav opp på side 10. Men filmen var ikke så aller verst, til B-film å være.

    SvarSlett
  8. @Heidi: Ja, den meditiasjonsdelen var også ganske langdryg. Synes boka var lang, egentlig.

    SvarSlett
  9. @Siven: Boka er jo et lite nyreligiøst stunt på mange måter. 'Jeg har retten til å sette sammen min egen religion' osv. Jeg synes alt blir så urealistisk. Og de færreste kan gjøre det samme.

    SvarSlett
  10. @Kristin: Ja! Liker Julia. Og Tuva. Jeg kommer nok til å se filmen.

    SvarSlett
  11. @Stine: Interessant! Kanskje den blei bedre mottatt i Danmark...? Generelt sett, altså.

    SvarSlett
  12. @Mette: Tipper det er mye som er borte fra filmen. Og da kan du jo tenke deg hvor langdryg boka er..

    SvarSlett
  13. @Bøllemamma: Jeg liker melodramaet jeg, altså. Men greia med melodramaet er jo at det skal ikke være realistisk. Og Gilbert prøver å gjøre virkelighet ut av det. Blir helt feil. Melodrama - good in fiction, fail in life. Eller hva det nå en heter det ordtaket..

    SvarSlett
  14. @hh: Takk. Jeg hørte den på lydbok, faktisk.

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...