Hvordan få flere lærere?

Dette året har har jeg hatt ei masteravhandling om Peer Gynt gående, og da er det ikke så rart at en kollega poster denne kampanjefilmen på tidslinja mi inne på Facebook. Norskfaget blir nok oppfatta som ganske kjedelig og lite spennende av en del elever, og det kommer vel til uttrykk i starten av filmen. Men så kommer Anders Baasmo Christiansen og Agnes Kittelsen hoppende inn som henholdsvis Peer Gynt og Den Grønnkledde. Og det jeg lurer på; Kan ikke dere komme hoppende inn i mitt klasserom, også? Det hadde vært så utrolig stas! Også vil jeg gjerne ha med de to felegnukkerne bak der. Ingenting er som levende musikk!

Ok da. Er littegranne sarkastisk. Tiltaket er morsomt, og kampanjefilmen lå lenge på førstesida på VG Nett. Målet er å få studenter til å søke lærerutdanning, og det får den sikkert til, også! Gnist-kampanjen har vært en del av det rødgrønne prosjektet om å få flere til å bli lærere. For vi trenger lærere!! Når det lekker i yrket både foran og bak, så sier det seg sjøl at det er på tide sette inn noen tiltak. Jeg og ei venninne fra lærerstudiene blei spurt i etterkant av forsideoppslag i Aftenposten om vi kunne tenke oss å være med på å jobbe for kampanjen. Det takka vi pent nei til fordi det hjelper lite å rekruttere studenter så lenge arbeidshverdagen er for krevende (for mange) og utdanninga er bom i forhold til arbeidslivet. 

Når det er sagt, så liker jeg veldig godt å jobbe som lærer i dag. Men det har vært en lang prosess å finne ut av ting. Det jeg lurer litt på i forhold til kampanjefilmen er budskapet om å gjøre ting levende i klasserommet. Men skal skolen være tufta på opplevelser? Og hvis det langt på vei er tilfelle, da burde vel lærere også gått teaterskolen i tillegg? Nå er jeg helt sikker på at den kreative læreren er et stort pluss, men det er prinsippene bak jeg setter spørsmålstegn ved. 

Les også:

I fjor var det spetakkel om fremmedspråklige skal få morsmålsundervisning. Færre skoler følger det opp, og ressursen er nedprioritert. Men hallo?! Hvis forskning viser helt tydelig at fremmedspråklige elever har bedre sjanser for å lykkes med morsmålsundervisning, så hvorfor bråke sånn? Les mer her! 

Hilde Hummelvoll har slutta i NRK for å jobbe som lærer. Det er dama si, det! Les mer om begrunnelsene hennes her! 

På Bjørkelangen videregående skole har vi lærerband! Og de opptrer live på diverse avslutninger. Hør kolleger synge 'Jackson' her!!

Tweet

Hva?! Koordinerer du derfra??

Forrige dagen spurte jeg hva i svarte cruisenatta kapteinen Francesco Shettino skulle luske rundt med en kjempebåt i farlig farvann. Nå viser det seg at han har hatt for vane å ta med seg doningen på en tuterunde for å hilse på bekjente. Ok? Veit ikke om jeg ville gjort samme prioritering. Et skip til en dullion kroner, tosifra antall døde og Italias mest forhatte mann. Det høres ikke veldig trivelig ut. 

Nå skal visstnok kapteinen prøvd å stikke fra skipet var tømt for passasjerer. Og blei skremt tilbake på post av kystvakta etter at han blei oppdaga duppende rundt i en livbåt. Vakta skal ha gått i taket og sagt følgende: 

Hva?! Koordinerer du derfra? Kom deg om bord i skipet og koordiner redningsarbeidet om bord!!

Han har jo et poeng. At kapteinen har prøvd å stikke av før alle reisende er jo ikke helt bra. Det er ikke helt bra at han påstår at han falt ned i livredningsbåten, heller. Det er i grunnen mye som ikke er bra, her. 

Les mer: 

• Helt topp med basseng. Jeg kåserer om alle utfordringene offentlige bad gir
• Hvordan møte et nytt år. Ikke alltid like morsomt
• Drøyt å hevde at en ikke skal kunne ta abort etter en voldtekt. Vågal KrFU-politiker!

Tweet

Hva skulle skipet ved de klippene etter??

Cruiseferie frister ikke voldsomt når en ser denne kolossen ligger og dupper utafor et skjær ved Italias kyst. Over 4000 passasjerer som fikk oppleve Titanic in real life, liksom. Og sjøl om det er rapportert om kun tre dødsfall så langt, så er fremdeles over 40 savna -  så dette kan blir seende riktig begredelig ut.

Det jeg ikke skjønner er hva det cruiseskipet gjorde så nærme noen klipper? Når jeg kjørte jolle som jentunge, så passa da jeg meg for ikke å komme for nærme land på steder der det så mistenkelig steinete ut. Dette er kommentaren kapteinen har gitt: 

'Vi gikk i normal fart da vi plutselig kolliderte med en rekke store steiner på skjæret, som ikke fantes på kartet. Vi befant oss 300 meter fra klippene og skjæret skulle ikke vært der. Jeg og mannskapet var de siste til å forlate skipet. Jeg vil også legge til at avgjørelsen om å dirigere skipet mot øya Giglio ble enstemmig vedtatt av ledelsen på skipet.'

For det første er det veldig merkelig at et skjær ikke er avmerka på kartet. For det andre; hva skulle cruiseskipet i det farvannet der etter? Det er som om han (eller alle sammen, da) har tenk at: 'Aha, DER er det noen klipper! La oss dra DIT!' For jeg helt sikker på at klippene var avmerka på kartet. Jammen godt den kapteinen ikke skal manøvrere cruiseskip inn Geirangerfjorden. Det hadde ikke sett pent ut. 

Les også:

• Jeg kåserer om hvordan det er å bade i offentlige bad
• Hvem av disse fortjener ikke å leve? 
• Om det å ønske et nytt år velkommen

Tweet

Hvem av disse fortjener ikke å leve?

Da jeg først så denne plakaten, så kunne jeg ikke skjønne hvem den ene var. Måtte titte skikkelig før det gikk opp for meg hvem som skulle 'ut' - og hva som er hensikten med hele kampanjen. Abort er problematisk, og det blir ikke mindre problematisk av det kan (skal?) bli et tilbud om ultralyd med blodprøve i uke 12 for å avdekke om fosteret har en kromosomfeil. Det finnes ingen andre medisinske årsaker. Så hvorfor skal akkurat dette syndromet til pers? Det finnes da mange andre syndromer der ute som fosteret kan få, men fordi ikke kan avdekkes noe sted - så blir disse barna født. Så hvor skal grensene egentlig gå? Den etiske debatten er viktigere enn noen gang.

Les også: 

• Om hvor vanskelig det kan være å ønske et nytt år velkommen

Tweet

Abort etter voldtekt

Ok, så er det kanskje ikke så veldig lurt å gå ut i mediene med at en synes at abort ved voldtekter er noe stort tull. Jeg antar at Facebook og Twitter har gått varme i dag etter at KrFU-lederen for Hordaland, Emil Andrè Erstad, fikk forsideoppslag i landets to største tabloider. Det er jo å be om bråk, det. Så langt har ikke den unge politikeren kommentert oppslaget noe nærmere, mens KrF-leder Knut-Arild Hareide var fort ute med å poengtere at dette er ikke et standpunkt moderpartiet har. Kanskje ikke så rart, det har vært mørkt en stund i KrF-tunnelen, og skal partiet sanke stemmer ved neste valg - så kan en ikke ha løse kanoner som Erstad løpende fritt rundt. 

Når det er sagt, så har Erstad et poeng med at veldig mange sliter med dårlig samvittighet etter aborter - og det snakkes det ikke så ofte om av en eller annen grunn. Istedenfor løper debatten avgårde om retten til abort etter uke 12 og retten til å ta prøver tidlig i svangerskapet for å avdekke Downs syndrom. Akkurat som om det gjør dette minefeltet noe enklere å ferdes rundt i. Pr. i dag utføres det omtrent 14.000 sjølbestemte aborter i Norge årlig. Det betyr at det mest sannsynlig sitter ganske mange der ute med noe skranten samvittighet over et tema som er skambelagt i enten den ene eller andre retningen. Men at jenter får dårlig samvittighet  kan jeg faktisk forstå, for når du gjør et enkelt Google-søk på abort i 12 uke, så dukker det opp noen ganske triste bilder. Ta og sjekk sjøl. 

KrFU-Erstad virker forholdsvis oppegående sånn ellers når en tar en kikk på bloggen hans. Tenkte det var viktig å si for å balansere bildet litt. 

Tweet

Rollin' in the deep

Jeg gjør som Ashton Kutcher og anbefaler en kikk på denne YouTube-videoen. Ji-Min fra Sør-Korea synger fletta av dommerne (og tydeligvis Kutcher) med Adeles store hit Rollin' in the Deep. Jeg skjønner ikke helt hvorfor VG tar seg bryderiet med å sammenligne henne med Susan Boyle. Jeg finner ikke mange likheter. 

Tweet

Om det å ønske et nytt år velkommen

Fyrverkeriet gikk til himmels i år like trofast som alltid. Folk kravler seg ut av husa sine med sjampanjeglasset i hånda og jubelen over hvert fargerike stjernesmell i den andre. Likevel går jeg alltid det nye året i møtet med en viss tristhet der jeg står med et halvbrendt stjerneskudd i neven og kikker opp mens det kryr av mannfolk med lighter rundt i veien. Nyttårsaften skal liksom være ei feiring av det året som er gått samt ønske det nye velkommen, og alt sammen skal være så stor stas. Jeg synes ikke det er så stor stas. Hvert smell der oppe på himmelen er en påminnelse om at et nytt år er over og kan ikke leves om igjen. Hvert stjerneskudd som slokner minner meg behørig om en ny stein i alderstårnet er lagt.


Bloggeren Magnhild skriver at hun gjør de samme tingene nå som hun gjorde for ett år sia. Den samme jobben, de samme vennene og de samme navna i telefonlista. Det har med andre ord ikke skjedd all verden. Den berømmelige tralten går ustanselig, og til slutt blir en bare vant til den fordi alt blir vane.


Et vennepar lurer på om de skal ta med seg sine to små barn og reise på et lengre turopphold i utlandet. Farte fra kontinent til kontinent, oppleve og nyte. Først og fremst for å finne tilbake til hverandre, men også for bryte ut av et mønster og kjenne livsnerva slå salto i ryggraden igjen. Jeg kjenner en misunnelse kryper opp langs øra fordi de våger å gjøre noe slikt, og fordi en sjøl så altfor fort setter livet på rutineautopiloten. Hadde jeg hatt mulighet, så ville jeg gjort akkurat det samme.


Nå trenger en riktignok ikke reise jorda rundt for å sette livet i førstegir igjen. Langt mindre prosjekter er mulig å gjennomføre, og for mitt vedkommende blir det å få være med på min første teateroppsetning (bortsett fra å være busk i skoleteateret). Det blir uvirkelig spennende, og sikkert i overkant slitsomt. Men jeg gleder meg, og det er viktigst. Og det trur jeg er viktig i alle liv; ta noen utfordringer og å ha noe å glede seg til. Programleder i NRK, Anne Lindmo, sa en gang i et intervju at hver gang hun får/oppsøker ei skummel utfordring - så må hun bare ta den for å se om hun klarer. Det er et slags motto jeg har prøvd å leve etter det siste året. Og som kanskje gjør at jeg var kanskje litt mindre trist under fyrverkeriet i år enn tidligere.

Les også: Min forsvarstale om retten til å drømme. Det er en grunn til at kinolokalene fylles opp til randen hver gang Twilight har premiere. 

Hvordan jeg fyrer løs på lavkarbodietten. Rett for jul gikk en svensk professor ut og sa at lavkarbo gjør deg dummere. Og dette skal være en livsstil? Urovekkende. 

I feel rather stupid every year when it comes to the celebration for New Year's Eve. People har 

happy and want to say good bye to the old year and celebrate the new one by drinking champagne and looking at fireworks. To me all this only a reminder of another lived year and that I'm getting older. The Norwegian blogger, Magnhild, share my views on New Year's Eve. We both acknowledge that we have done the same things this year as many other years, has the same job and socialize with the same friends. Everything has become a pattern of habit. We do things simply because have got used to them. 

A couple I know is planning to travel around the world for half a year with the family as a way to find back to each other and to break a pattern. I envy them, and wish I had the opportunity to do the same. Still, you don't have go around half of the world to get out of a pattern. In February I'll experience the premiere in a local theatre production. It's new and exciting, and I look forward to it. And I think most people need to have goals like this. Something to look forward to. The Norwegian TV-host Anne Lindmo said in an interview once that when she gets a a 'scary' challenge, there is a deep urge within to accept it just to see if she can do it. I think that is a nice motto to live by. 

Tweet

Twilighted

Det å komme inn i kinolokalet til vår tids store kjærlighetsfortelling er det samme som å gå inn i en eim av lengsel etter stor kjærlighet. Der nede i kinosetene sitter det store og små krigere som forsvarer retten til å drømme om en kjærlighet som garantert er helt hinsides all virkelighet. Twilight handler ikke om fortellinga er god eller dårlig, men om retten til å kunne drømme. 

Når VG og Dagbladet kaster sine terninger, så visste jeg allerede i fjor at utkommet ville bli dårlig. Uansett hvor bra eller dårlig skuespillerne presterer, uansett hvilke filmtekniske grep som gjøres eller hvordan regien er. Årsaken er fordommene mot melodramaet ligger i alles beinmarg som noe som ikke skal likes. Og det ER ingen tvil om at fortellinga om Bella og Edward er stereotyp, klisjèprega og ikke minst; ekstremt melodramatisk. En må være rimelig 'out of the loop' for ikke å få med seg det. Men det er jo slik den litteraturen skal være! Da jeg var midt i fjortisperioden, så leste jeg tre bøtter i uka med liknende litteratur. Eneste forskjellen var bare at de mannlige hovedkarakterene kunne ikke hoppe rundt i tretoppene eller plutselig blei til store bikkjer. 

Twilight er et trygt univers. Alt ordner seg til slutt, kjærligheten overlever de utroligste utfordringer og leseren får alltid det han vil ha. Jeg er djupt uenig alle kritikere som mener at skuespillet er slett, ut i fra hvor lite de har å spille på - så synes jeg klarer seg mer enn bra nok. De lever opp til den forventninga som eksisterer hos publikum, og det er jo derfor kinosalene fylles opp hver gang det er ei premiere. Og hvis ikke skuespillerne ikke hadde gjort en god jobb, så hadde heller ikke publikum funnet veien til kinolokalet. Enkel logikk. 

'Breaking Dawn' er ikke på noen som helst måte ulik sine forløpere på lerretet. Det er dramatikk, romantikk og etikk pent pakka inn uten altfor kompliserte knuter på pakkebåndet. Dessuten mener jeg alle som er så kritiske til melodrama kan pent holde kjeft fordi målet denne litteraturen er ikke at den skal avsløre noen sannheter om livets store spørsmål. Snarere tvert i mot; den skal fylle et behov  om å kunne drømme seg vekk fra virkelighet. 

Sjekk ut denne linken for å lese om mine nærgående vampyranalyser av den første filmen i Twilight. Jeg lurer blant annet på hvorfor det dukker opp en negervampyr. 

A couple of weeks ago I went to the cinema to watch 'Breaking Dawn' with four other gals. It happened to be a weird experience to walk into a teenage, almost forbidden, to walk into a room filled with teenage girls that hungered for romance. 


I've always been irritated by film reviewers that criticise bad acting. Taken into consideration that the actors have almost nothing to act on, I think they do a really good job. Because their job is to fill the audience's expectations, and since the audience keep coming back - I guess the actors have succeeded very well. 


Twilight's goal is the opposite of good quality litterature; not advanced and dosen't reveal deep secrets of life. Twilight is to make room for dreaming of eternal love, of escaping the reality for a while. I read tons of litterature like this when I was a teenager, the only difference was that the male characters didn't jump around in the tree tops or suddenly changed into big dogs. 

Tweet

De små gavene

Jeg holdt på å sette maten på tvers i halsen da jeg leste i avisene før jul at nordmenn kaster julegaver. Da lurer jeg på hva de har fått i gave? Ei pakke med hundedritt? Herlighet, hvis en får ei gave som ikke faller i smak - hva med å bytte den? Eller gi den til Fretex? Mer søppel er da virkelig det siste vi trenger.


Sjøl er jeg særledes godt fornøyd med årets gaver. Ikke for dyre (veldig viktig, misliker kjøpepress på dyre ting), og de er gitt med en tanke bak. Og hos meg er det da ofte de små gavene som treffer midt i hjerteblinken! Jeg har fått te (Chai og Chili, førstnevnte en stor hit på tefronten), tekopp med Shakespeare-sitater, en reiseparfymeholder m pumpe (NYC kaller!), retro tekanne, radio OG øredobber. Life couldn't be better!


En stor takk til Becky for kveldens prikkete retrogave! Den fikk straks plass i øreflippen og matcha kjolen helt utsøkt.

I've always preferred the little gifts, and this Christmas I've had many of them. Why all this expensive **** that doesn't mean a thing? I've read in Norwegian newspapers that 1/5 Norwegians throw Christmas presents. Then I wonder what did they get? A pack of dog shit?!

This year my girl friends gave me nice earrings (that fit the dress perfectly), tea (and it was CHAI!), Shakespeare teacup ( I love that cup!) and a tiny bottle that can pump parfume (very practical when I don't want to bring the whole parfume bottle around). Small gifts with a nice thought behind. Thank you, gals! 

Tweet

Da amerikanerne fjerta bomber

Tittei!

Da amerikanere og briter fjerta bomber under 2.verdenskrig så havna flere millioner av dem i Tyskland. Og flere av dem ligger strødd pent rundt omkring den dag i dag, udetonerte og bare venter på å bli oppdaga. Det er jo et lite mirakel i seg sjøl at ingen av de omlag 10.000 bombene som pynter landskapet har gått til himmels i etterkrigstida. De fant ei bombe midt i sentrum av Berlin i år, en fin russisk sak som bare lå der og ruga i påvente av å få lov til å vise seg fram. Ser lett for meg en gjeng japanesere kunne fått seg en pen flygetur med Nikonkameraet sitt hvis den bomba hadde fått det som den ville. 

Leste med litt skrekkblanda fryd på VG Nett at de hadde fått øye på en 1,8 tonn tung bombe i Koblenz. Den måtte de på en eller annen måte fiske opp fra elva Rhinen og sørge for at den ikke blåste av. Ser for meg at det ikke hadde sett helt pent ut etterpå. Flere tusen folk måtte evakueres og omtrent et like stort antall tjenestemenn måtte hjelpe til med evakueringa. Men er det ingen som lurer på hvordan i all verden greide britisk flyvåpen å frakte rundt på ei bombe på nesten to tonn?? Blir ikke det litt på samme måten som om ei flue skulle flaksa rundt med en tarantella? 

Heldigvis gikk detoneringa fint, og innbyggerne av Koblenz kan leve trygt ei tid til framover. Men så begynner vel tyskerne å bli godt rent på å få avliva gamle gufs fra fortida, så når en ny farlig tingest dukker opp så ser de vel på den med en viss tålmodig mine (og der dukka det opp et lite, morsomt ordspill gitt!) og tenker; 'Heisann, enda en!'. Jeg venter i spenning på neste bombe. 

Det er fint i Koblenz, både
med og uten bombe! Klikk på
kartet for å se!

There are thousand of bombs all around Germany from World War 2. One was discovered in Koblenz and weighed 2 tons. How on earth did the British air force manage to fly around with those??

Tweet

Knask eller knep?

For noen år tilbake så greide jeg knapt å huske på Halloween den 31.oktober. Det kom som jul på kjerringa da det plutselig sto en utkledd unge på trappa mi og ville ha godis i en plastikkpose. Den stakkaren fikk ikke med seg mer enn et grønt eple og ei frossen bolle. 

Nå har handelsstanden fått noen flere år på seg, det er flere billige kinakostymer å finne i butikkene (hørte jeg Nille?) og stadig flere lager gresskar å spore opp. Og i år har jeg for første gang ordna meg en godteribolle, så det betyr vel at dette er for alvor er i ferd med å bli en slags tradisjon. Og jeg tenker i mitt stille sinn at da har noen greid å lage en pengemaskin ut av dette også. Det er vel ikke helt uten grunn at det er denne tradisjonen som blir plukka opp fra USA, og ikke Thanksgiving?

Sjøl om jeg har lite til overs for en pådytta tradisjon fra USA, så har jeg vært en anelse slu i godishandlinga. Det er ikke akkurat den fjongeste godisen som har vært i bollen, akkurat. Her har de fått engelsk konfekt fra Euroshopper.


A few years ago I didn't even rememeber that Halloween was on October 31st. Suddenly a kid was at my door with a plastic bag, demanding candy. I gave him a green apple and a frozen Norwegian bun.
This year was the first year I bought candy specific for this occation, and even though I think this tradition is rather silly because we have imported it from USA and is only a product of the wishes of a tradingclass. But I was rather sly in my candy shopping; I bought English confectionary . 

Tweet

Den nyeste moten

Dagbladet hadde en sak i dag på dette med at de store motehusene inviterer barna inn til å være med på modellmoroa. Nå er det vel ikke akkurat en hemmelighet at den kvinnelige motekroppen har lenge vært av det androgyne slaget, inspirert av homofile designere som foretrekker langbeinte og tynne (magre?) jentemodeller med veldig flatt puppestell og knokkeltilstander. Kanskje barn er en slags forlengelse av dette? 

Trykk på fotoet for
å lese artikkelen 

Jeg etterlyser atter en gang mindre hud og sunnere kropper. Og at barn skal holdes langt unna den voksne modellbransjen. Det som er interessant er at modelldamene da jeg vokste opp, med Cindy og Claudia som flaggskip i front (hvilke modeller i dag er kun kjent på fornavnet??) var de virkelige supermodellene, også bokstavelig talt. De hadde pupper, lår og rompe - og var rett og slett mye dame i tillegg til å være opptatt av helse, trening og kosthold. Og menn kjørte av veien i fleng når de så plakatene for H&M langs veiene fordi de så ekstremt bra ut. (Jeg forstår mennene veldig godt akkurat her.)

Mye dame 

Dette med mindre hud er også et poeng. På bildet øverst ser du January Jones med en flott kropp i en flott kjole, men hun dytter faktisk puppene sine inn i øret på 10-åringen Kiernan Shipka, altså jenta som spiller datteren hennes i tv-serien 'Mad Men'. Skal egentlig voksne holde på sånn?? 


Les også: Aulies twitterier om idealkroppen

There was an article in the Norwegian newspaper 'Dagbøadet' that focused on using children as adult models in campaign. It is generally known that gay designers prefer skinny models with an androgyn look, and perhaps this invitation to include children into this branch of the model industry is an extension to that?


When I grew up the real supermodels were healthy and Norwegian men drove off the roads because of the posters. They were HOT! I want to go back to those body ideals!


The top picture shows January Jones and Kiernan Shipka posing for the photgraphers. They work together on the TV-show 'Mad Men'. Jones flashes her boobs close to Shipkas head. Are adults really allowed to do that? 

Tweet

Kariannes slankende tips

Debatten raser rundt i vårt langstrakte land om hva slags diett en egentlig skal ha for å holde vekta der den skal være eller for gå ned i vekt. Det er mange alternativer å velge i, men den som har fått mest oppmerksomhet heter lavkarbo - der prinsippet er å spise mer fett og mindre karbohydrater. Problemet med ikke å spise karbohydrater er at du blir dummere av det. Hjernen trenger karbohydrater for å kunne fungere slik den skal. Så da står du ovenfor et litt kinkig valg; dum eller tjukk? 

Sjøl har jeg lita tru på at dietter løser noe som helst. Og det er heller ikke spesielt langsiktig med tanke på at du før eller seinere skal av dietten og spise 'normalt' igjen.  Og hva skjer da? Da blir det litt som fanger som skal tilbake til samfunnet etter endt sonetid; de er ikke rusta til å vende tilbake til det normale livet. Og sånn er det for kroppen etter endt diettperiode. For hva gjør dietten egentlig for å; 1.) Utvikle bevissthet om smak? 2.) Hvordan spise balansert? 

Ingenting.

Så her er mine beste slanketips fra ei som er passe slank! Jeg håper de kan være til nytte. 

1. Finn ut hva du virkelig liker, slik at du ikke sitter og gnager på ting som bare er passe godt. Jobb med å finne ut av hva DU synes er gode smaker. Eksempel: Jeg oppdaga sushi i en alder av 28 år og nå spiser jeg det så ofte jeg får muligheten. Brus har jeg nesten kutta ut fordi jeg synes det smaker ekkelt. 
2. Tenk kvalitet når du spiser. Franskmenn er pinlig opptatt av dette her, og spiser nesten ikke når maten ikke er bra nok. Så hvis du ser en franskmann pirke i maten, så veit du hvorfor. 
3. Tenk balanse når du spiser.  
4. Ha alltid et fruktfat stående framme lett synlig. 
5. Kjøp deg drikkeflaske med sugerør, for eksempel Camelbak eller Nathan. Bedre å suge i seg vann enn å helle det i seg. 
6. Spis hver 3.time. Små mellommåltider med f.eks. nøtter og frukt hindrer sultfølelse. 
7. Nyt maten når du spiser og ikke kast den i deg. Da får du tid til å kjenne på smaker samt at du kjenner metthetsfølelsen bedre. 

For meg som har slekta proppende full med hjerte-og karsykdommer, så vil det aldri være aktuelt å gyve løs på en lavkarbodiett. For sjøl om du er tynn utvortes, så kan du være tjukk innvortes. Den tanken burde flere ha med seg. 

Fin drikkeflaske!

The debate on low carb diets are running wildy in Norway these days. Personally I have little confididence in these diets because they only put your body in a mood, and when you are going back to normal eating - you really haven't done anything about the real problems; 1.) How to develop consciousness about taste 2.) How to eat balanced. 


My best diet suggestions are therefore; 1.) Find out what you really like and avoid eating food you don't really fancy. 2.) Think quality when you eat 3.) Try to eat balanced 4.) Always have fruit available 5.) Buy a good water bottle with a straw inside (Camelbak or Nathan) 6.) Eat every third hour (a small snack stops the feeling of hunger) 7.) Take pleasure in the food you're eating and eat slowly. Being a glutton dosen't give you a feeling of beiing full. 


In my family we have cardiovascular disesase and therefore a low carb diet will be out of the question. But you can be slim outside and still have blocked blood vessels. That is a paradox that more people should think of. 

Tweet

Det beste med å skille seg

Denne forsida blei levert på døra av verdens søteste avisgutt i helga. Jeg er litt usikker på hvor søt jeg synes vinklinga er og om det virkelig er verdt å bruke ei hel forside på å forherlige skilsmisse. Strategien må være å få samla åtte, norske kjendisdamer på samme forsida i håp om at det skal selge som hakka møkk når de uttaler seg om egne, forhenværende ekteskap som har gått opp i røyk. Tydeligvis er det beste med å skille seg at en får en større frihet og slipper å ta hensyn til noen andre. Så da er vel det et slags sleivspark i sida til alle som synes at skilsmisser er beintøffe greier og må leve med tapsopplevelsen over å ikke få til et samliv. 

Tweet

Moro med demokrati

Det var ikke spesielt morsomt å våkne opp og oppdage at valgdeltagelsen har vært pinlig lav, og det til tross for sommerens terrorhandlinger mot demokratiet. Jeg kan ikke skjønne at det kan være så forbaska vanskelig å komme seg ut av den loslitte sofaen og få kravla seg inn i et valglokale? Det er godt mulig at det er flere likhetstrekk mellom klovner og politikere enn hva jeg er klar over, men det kan virke som om folk er langt mer opptatt av sirkus enn å bevare demokratiet. Så da antar jeg 4 av 10 nordmenn foretrekker totalitære regimer etter Gadafis samfunnsmodell. Den har definitivt sine fordeler i form av at det bare er ett politisk talerør, slik at det ikke blir så vanskelig å holde styr på hva alle mener hele tida, og dessuten er det er kort vei mellom bestemmelser og handling. Dessuten er det mye sirkus. 

Tweet

'Jeg hadde ingen historie, også laget jeg meg en...'

Ane Farseth skriver i Morgenbladet at hun har følelsen av å ha møtt gjerningsmannen fra Utøya og sinne hans før. Akkurat den samme tanken har vært i mitt hue. Breivik er langt fra aleine om å være sint, og det er bare å skru tida tilbake et halvt års tid - da bloggen blei pepra med sinte, og ofte anonyme, innlegg om Maria Amelie og snikskytteren i Gøteborg. Og de dro ofte i retning av islam på en eller annen merkelig måte. Til slutt blei innlegga så voldsomme at jeg valgte å sette på kommentarmoderering.

Farseth skriver at Breivik har tvunget sin historie på oss fordi vi må skrive mothistorier. Akkurat som jeg gjør nå med dette blogginnlegget - og som mange andre har gjort før meg. Angrepene han utsatte Norge for var så brutale at det omfatter oss alle, og alle mothistoriene blir en del av et prosjekt for å forstå og bearbeide hva som har skjedd, en ny kamp for demokratiet og ei trygg framtid. Totalt sett et stort prosjekt.

Det er godt mulig at Breivik trur på sine nedtegnede ideologier og at han faktisk kjemper en større sak, men samtidig er dette et korstog for ham sjøl. På en særledes ufin måte har han brøyta seg inn i historien og sørga for at navnet hans aldri går i glømmeboka. Vi vil måtte referere til ham i all framtid. Men at han er en person med intelektuell kapasitet er heller tvilsomt. Som journalist og frilanse journalist, så ville jeg havna langt ned på lista - men det er ytterst få som ville hatt noe å bidra med i et Breivik-samfunn.Som Henning Mankell skreiv i en kronikk; samfunnet ville ha kollapsa. Det eneste realistiske ved visjonene er den personlige berømmelsen og grotesk mulighet til være noe mer enn en middelmådighet. Som Knausgård skriver:

' 'Jeg hadde ingen historie, og så laget jeg meg en, omtrent som et naziparti i en drabantby ville gjøre det..'

For å lese Ane Farsethås sin kronikk, klikk på linken under.

Ideologien om meg

Tweet

Kontaktstøtte

KrF fremma forslag på makstid i barnehage på 9,5 time hver dag for ei tid tilbake - og blei grundig nedstemt i Stortinget denne uka. Nå er jeg helt sikker på at det er en del foreldre som ville blitt hårløse av ei slik ordning - særlig hvis en har pendling på programmet. På den annen side så skal en heller ikke se bort fra at enkelte foreldre synes at barnehagen er veldig komfortabel - og lar kanskje barna være der noe lenger enn hva som strengt tatt er nødvendig. 


Uansett - Aftenposten slo opp nedstemminga voldsomt i gårsdagens avis. Kristin Halvorsen uttalte seg, og mente at dette med lange barnehagedager er et problem som ikke eksisterer (sjøl om statistikken peker i en litt annen retning med sine 19 %), mens stortingsrepresentant for KrF Øyvind Håbrekke påpekte at dette er et problem av en viss størrelse og etterlyste  fleksible løsninger i form kontaktstøtte. Jeg er litt usikker på om hva politikeren legger i akkurat det begrepet, og muligens er det en gammel kjenning som det siktes til - men i prinsippet så hadde kanskje dette vært ei god ordning og en ny KrF-sak? Økonomisk støtte til alle barn med for lite voksenkontakt. Plutselig ville barnehagene opplevd en kraftig pågang av hentevillige foreldre. 

Tweet

Obama's ping-pongy approach

Kall meg gjerne naiv, men jeg synes det er direkte sjarmerende med pingpongspillende og Guiness-drikkende presidenter fra USA. Obamas 'Europaturné' (høres jo nærmest ut som det er ei rockestjerne vi har med å gjøre her) er sikkert en godt planlagt sjarmoffensiv fra det hviteste huset i verden, men jeg kjøper det likevel.


Dessuten er det langt å foretrekke en amerikansk president som viser interesse for Europa enn en som er redd sin egen dørsterskel.

Call me naïve, but I find Obama's ping-pongy approach to Europe rather charming. This week he has been playing with students and drinking beer with workers on his tour (this sounds almost like a rock star) and this is probably a long-planned strategy to get closer to us Europeans. But I buy it. Besides, I prefer an American president that shows interest in Europe than one who is afraid of his own threshold. 

Tweet

USA leker ikke butikk

Etter flere besøk i USA, så har jeg funnet ut en ting; amerikanere leker ikke butikk, de er butikken. Og det er da veldig merkelig at Dominique Strauss-Kahn ikke har fått med seg det? Med  advokatfirmaer på ethvert gatehjørne, proppende fullt av lekelystne i bransjen, så sier det seg jo sjøl at sjansene for at stuepika ville gå til en av dem var rimelig høg. 

Det er forøvrig godt at snuskete menn må stirre lyskasteren midt i mot. Leste for ei tid tilbake i et intervju med en av Oslos prostituerte at hennes høgsesong var når det var politisk toppmøte i byen. Snuskete menn kommer i alle slags innpakninger. 

Tweet

Baby på luftetur

Da jeg så denne her første gangen så kvapp jeg rett ut i rein forferdelse. Hvis du har tynnslitte nerver og søvnproblemer, så anbefaler jeg ikke å klikke på linken. Nå ser det jo ut som om småtassene overlever dette religiøse stuntet, men jeg ser ikke helt hva teologien bak dette kan være. Noen som har forslag, kanskje? Men som opphavsmannen bak linken kommenterte; Hvis barnedåpen i Norge går av moten, så er dette kanskje en god erstatning?

Eller kanskje ikke.

Tweet